Handling;
Boken 'Jeg Nekter' av Per Petterson handler om to menn som
møtes tilfeldig en morgen på broen over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett
hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake
de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den
ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står
og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke
rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet
vi følger dem, tidlig i september, 2006.
Min mening - forfatterens prosjekt;
Ettersom at boken er skrevet ut fra de forskjellige karakterenes synspunkter og deres tankereferat, mener jeg at dette er en bok som fokuserer stort på karakterbygging. Tankene og følelsene til karakterene er det som i hovedsak er lagt vekt på, som gjør at man, som leser, legger mindre vekt på handlingen generelt, og tenker mindre selv. Man tenker heller gjennom karakterene. Fokuset blir da på hvordan handlingen sees gjennom de forskjellige karakterenes øyne. Man får ikke bare ett synspunkt, men flere, som da skaper en helhet. Jeg tror derfor at forfatterens prosjekt er å vise at all kommunikasjon, og alle hendelser har flere innfallsvinkler og at dette må taes i betraktning for videre kommunikasjon og forståelse av hverandre.
Ettersom at boken er skrevet ut fra de forskjellige karakterenes synspunkter og deres tankereferat, mener jeg at dette er en bok som fokuserer stort på karakterbygging. Tankene og følelsene til karakterene er det som i hovedsak er lagt vekt på, som gjør at man, som leser, legger mindre vekt på handlingen generelt, og tenker mindre selv. Man tenker heller gjennom karakterene. Fokuset blir da på hvordan handlingen sees gjennom de forskjellige karakterenes øyne. Man får ikke bare ett synspunkt, men flere, som da skaper en helhet. Jeg tror derfor at forfatterens prosjekt er å vise at all kommunikasjon, og alle hendelser har flere innfallsvinkler og at dette må taes i betraktning for videre kommunikasjon og forståelse av hverandre.
Hvordan kommer innholdet frem?
Innholdet kommer frem via karakterenes synspunkter, derfor har karakterskildring mye å si for denne boken. Karakterene er troverdige, og det gjør dem realistiske til den graden at man har en viss forståelse for dem og deres handlinger. De er likevel uforutsigbare, som gjør det spennende og drar leseren inn i handlingen. Måten miljøet er skildret på er nesten som at det ikke er noe miljø. Nesten som at alt er opplagt. Det er rett og slett forklart veldig enkelt, og rett frem hvordan miljøet er, som da er et virkemiddel for hvordan man som leser oppfatter stemningen. Språket er brukt på en ellers uvanlig måte. Det er null tegn til spørsmålstegn når det kommer til spørsmål i boken, og noen av setningene kan gå over mer enn én side. Dette gjør en del med flyten i boken. Boken får derfor et særpreg. Innholdet blir da for det meste oppfattet av inntrykk, ut fra stemningen(ene) som skapes.
Min vurdering
Min vurdering av teksten er veldig positiv, ettersom at jeg likte boken godt. At den hadde særpreg, som at det ikke var et eneste spørsmålstegn i boken gjorde den unik, og skapte en egen stemning med det. Faktum at samme handling kunne bli forklart flere ganger gjør at man får et bredere syn på handlingen, som jeg syns var veldig positivt. Man fikk altså flere innfallsvinkler. Likte strukturen i boken, den var lett leselig (selv om mangel på spørsmålstegn), hadde god flyt og hadde en dragende handling. Karakterene var troverdige, og det var lett å definere seg med dem. De var fullstendige. Selv om boken begynte relativt klisje-aktig, brøt den raskt ut av det og holdt seg ellers original. Språket var enkelt, rett frem med lite replikker og snakk. Det var en fin linje mellom språklige bilder og direkte tekst. Personlig likte jeg boken godt, fordi den var 'egen' og nesten litt 'personlig'. Med det mener jeg at det var lett å kjenne seg igjen i karakterene og at det var spennende å lese hvordan én handling er oppfattet av flere karakterer.
- Ragnhild, 2013
Innholdet kommer frem via karakterenes synspunkter, derfor har karakterskildring mye å si for denne boken. Karakterene er troverdige, og det gjør dem realistiske til den graden at man har en viss forståelse for dem og deres handlinger. De er likevel uforutsigbare, som gjør det spennende og drar leseren inn i handlingen. Måten miljøet er skildret på er nesten som at det ikke er noe miljø. Nesten som at alt er opplagt. Det er rett og slett forklart veldig enkelt, og rett frem hvordan miljøet er, som da er et virkemiddel for hvordan man som leser oppfatter stemningen. Språket er brukt på en ellers uvanlig måte. Det er null tegn til spørsmålstegn når det kommer til spørsmål i boken, og noen av setningene kan gå over mer enn én side. Dette gjør en del med flyten i boken. Boken får derfor et særpreg. Innholdet blir da for det meste oppfattet av inntrykk, ut fra stemningen(ene) som skapes.
Min vurdering
Min vurdering av teksten er veldig positiv, ettersom at jeg likte boken godt. At den hadde særpreg, som at det ikke var et eneste spørsmålstegn i boken gjorde den unik, og skapte en egen stemning med det. Faktum at samme handling kunne bli forklart flere ganger gjør at man får et bredere syn på handlingen, som jeg syns var veldig positivt. Man fikk altså flere innfallsvinkler. Likte strukturen i boken, den var lett leselig (selv om mangel på spørsmålstegn), hadde god flyt og hadde en dragende handling. Karakterene var troverdige, og det var lett å definere seg med dem. De var fullstendige. Selv om boken begynte relativt klisje-aktig, brøt den raskt ut av det og holdt seg ellers original. Språket var enkelt, rett frem med lite replikker og snakk. Det var en fin linje mellom språklige bilder og direkte tekst. Personlig likte jeg boken godt, fordi den var 'egen' og nesten litt 'personlig'. Med det mener jeg at det var lett å kjenne seg igjen i karakterene og at det var spennende å lese hvordan én handling er oppfattet av flere karakterer.
- Ragnhild, 2013
